Mine motorsyklerPosted by Bjørn Vigen 14 May, 2010 21:12:28Da føler jeg at jeg på en måte er forbi bunnen i prosjektet, om man på noen måte kan si at et prosjekt har en bunn. Alle deler er vasket og rengjort. Ramme og braketter er sandblåst eller glassblåst, og klart for videre lakkering. Alle skruer, bolter, muttere og duppeditter er tilbakeført til sin opprinnelige glans i enten blank eller sort kromatering. Nå er det lakkering og montering som gjenstår, og det er selve kosen i prosjektet. Og jeg har, tror jeg, nå full oversikt over det tekniske. Bremsekalipere og bremsepumper er overhalt. Foringer, lagre og tetninger til baksving/link, forstilling og hjul ligger klart for montering. Og tidligere eiers bravader gjort ved skifte av stator er klarert og utbedret.
Prosjektet har, som vanlig, tatt litt av. Det som i utgangspunktet skulle være en tilbakeføring til ok, kjørbar stand, har blitt en total renovering ned til minste skrue. Jeg oppdager stadig små og litt større 'ting' gjort av tidligere eiere, men ingen større en at de greit løses.
Gamle skruer og braketter blir som nye med regalvanisering og kromatering:
Deler ferdig glassblåst, klart for grunning og sort lakk:
Ramme, braketter og varmesjold kommer ferdig grunnet med zink fra sandblåser'n, bare å slenge på litt svartmaling.
Mine motorsyklerPosted by Bjørn Vigen 29 Mar, 2010 18:20:37Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la motoren bli i ramma, og bare lakkere deler av ramme og flekklakkere motoren. Men så er det jo ofte slik at det ene tar det andre, og når den delen er av så kan man jo bare løsne den og den og den bolten for å komme lettere til, eller få vasket litt her eller der, og plutselig "faller" motoren ned på løftebordet. Mer demontert enn den er nå er det vanskelig å komme uten å plukke fra hverandre motoren, og det vil jeg i det lengste unngå. 
Motoren er jo så stygg at den fortjener en hellakkering, og det får den. Sammen med polering av blanke detaljer og aluminiumsdeksler. Videre blir det nok sandblåsing og hellakkering av ramme også.
Alt som trengs for å få den sammen er stort sett anskaffet, men dette har jo kanskje tatt litt av sann rent arbeidsmessig, og jeg begynner å innse at den nok ikke kommer på veien denne sesongen. Derfor trøster og motiverer jeg meg med et par bilder av et strøkent eksemplar fra USA. Lekkert!
Mine motorsyklerPosted by Bjørn Vigen 20 Feb, 2010 18:22:03Når man er igang med et nytt prosjekt blir man lett sittende og mimre litt om tidligere liknende prosjekter. Her er litt fra da jeg pusset opp 650 Turbo'n i 2006/2007
Mine motorsyklerPosted by Bjørn Vigen 20 Feb, 2010 13:27:12Da har jeg kommet et stykke på demonteringen av CX Turbo'n, og begynner å danne meg et bilde av hva som må gjøres. De tidligere eierne har vist liten interesse for vedlikehold av sykkelen, og den er ekstremt møkkete og trolig ganske urørt teknisk bortsett fra noen provisoriske reparasjoner av kåpen og et statorskifte (obligatorisk...). Det at ingen har plukket for mye på den er for det meste av det gode da alle skruer, komponenter og deler er originalt og intakt. Noe grums har jeg imidlertid funnet, og det meste bunner i dårlig vedlikehold og/eller lite kunnskap:
- Oljelekkasje i simring utgående aksel. Snodig at de ikke skiftet denne når de hadde ut motoren for å skifte stator (de kan eventuelt ha montert en ny feil...)
- De har kjørt med for mye last uten luft i bakdemperen med det resultat at hjulet har tatt i innerskjermen og gjort denne noe frynsete. Heldigvis har man eBay til slikt, og en ny (brukt) er på vei. Bakdemperen lekker også, så det ligger an til en overhaling av denne (skifte av pakning).
- Eksospottene var gjennomrustet på undersiden. Dette er en relativt enkel, men tidkrevende reparasjon. Blir nok et par timer med platebanking og sveiseapparatet her...
- Bakre caliper sitter fast, noe tidligere eier opplyste om. Jeg overhaler nok hele bremsesystemet både foran og bak når jeg er i sving. Sammen med en overhaling av fram gaffelen.
Ellers går det på tidligere eieres kostmaling av lakkskader på kåper og deksler. Heldigvis er kåpene på denne av glassfiber og tåler en trøkk. Dessuten er de enkle å reparere om de skulle være sprukket. Her blir det hellakkering med nye dekaler. Det er et firma i Canada ved navn BDesigns som reproduserer dekaler i OEM utførelse til denne, komplett med maskeringssjablonger til de grå feltene. I tillegg blir det glassblåsing av alle løse komponeneter som er lakkert før disse lakkeres opp i sort 2k lakk sammen med deler av ramme og motor.
Men aller, aller først skal den vaskes grundig. Bare kvikksølvet på gradestokken kryper såpass oppover mot 0 at man ikke risikerer frostsprengning og ufrivillig legging av skøyteis på gårdsplassen.
Mine motorsyklerPosted by Bjørn Vigen 14 Feb, 2010 22:44:25Da er endelig CX Turbo'n ankommet sitt nye hjem. Man tar jo selvsagt en sjanse ved å kjøpe noe usett, og selvom den ikke kostet mange kronene var jeg selvsagt spent på å se hvordan den så ut. Vel, den ser ikke så rart ut for å si det slik. Men det var som forventet. Bare ved å vaske den skikkelig vil den se mye bedre ut. Den har heller ikke fått nevneverdig stell de siste årene, og utseende kan vel på det beste kalles slitent. Heldigvis er den helt komplett og nesten ikke noe er ødelagt. Dette er viktig da deler er sjeldent og dyrt til disse, og det denne trenger er mest lakk og puss. Slikt er bare kos, og jeg klør allerede i finga etter å plukke den fra hverandre og gå igang.
Her er noen 'før' bilder. 'Under arbeid' bilder, og forhåpentlig 'etter' bilder, kommer etter hvert.
Mine motorsyklerPosted by Bjørn Vigen 16 Jan, 2010 21:39:59Turbosykler har alltid fasinert meg. De har noe 'hvorfor gjøre det enkelt når det kan gjøres komplisert' over seg, og Honda CX 500 Turbo er vel kanskje den værste, eller beste om du vil, i så måte. Den har et unødvendig komplisert motorstyringssystem og et utseende som helt klart falt utenfor det sportslige som folk ventet seg da den ble lansert i 1982 som den første av Turbosyklene.
Jeg har hatt både en CX 500 Turbo og en CX 650 Turbo tidligere, i tillegg til en Kawasaki GPZ 750 Turbo. Den første sykkelen jeg så på etter jeg tok lappen i 1992 var en CX 500 Turbo. Jeg hadde ikke penger nok da, og det ble en Suzuki isteden. Men det var noe med utseende på 500 som tiltalte meg. Den er jo på ingen måte sportslig, snarere litt mer i tourer segmentet. Den er kanskje litt vulgær med alle sine 'turbo' emblemer og fluoriserende striper, og er som sagt teknisk komplisert sett med 1982 øyne.
Den forrige 500'n ble solgt unna til fordel for en 650 før jeg fikk pusset den opp nevneverdig, men etter en fin Europatur der den overasket med relativt god pålitelighet - om man ser bort fra at ventilene stadig krevde justering. 650'n ble pusset rimelig bra opp, og vant pris for fineste 80-taller på Hondas 60 års jubileumsmesse rett etter jeg solgte den. Jeg solgte fordi jeg hadde lyst på ny sykkel et år, og for å finansiere ny banesykkel. Jeg angrer litt på det salget, men på den andre siden syns jeg ikke den er like kul som 500'n.
Min nyervervede 500 er komplett og original, men trenger en real oppussing. Og den var billig. Planene er hellakkering med originale striper og dekaler (reproduksjon), samt lakkere og polere detaljer som trenger det. All elektronikk og mekanikk skal også gjennomgås. Sykkelen står foreløpig i Trondheim, og ventes hjem en gang uti februar. Har som vanlig tenkt å ta meg gooood tid til å pusse opp denne, riktig kose meg. Er nok klar i april engang, tenker jeg...
Mine motorsyklerPosted by Bjørn Vigen 08 Nov, 2009 09:51:51Da jeg tidligere i høst solgte min kjære RSV 1000 Factory til fordel for anskaffelse av en Aprilia Shiver, var jeg vel forberedt på at ny banesykkel måtte vente et år eller to. Men så dukket det opp en uregistrert 2004 Aprilia RSV 1000 R (som er lik den gamle bare med ikke fullt så bra fjæringskomponenter) som det viste seg kun har gått i overkant av 100 mil, og som eieren av en eller annen grunne måtte selge. Jeg fikk den til en meget fordelaktig pris, og siden jeg har racekåper og stash fra den gamle blir dette en meget økonomisk pakke.
Etter hva jeg har funnet ut av forhistorie på sykkelen er den tatt ut ny i Norge 2004 for bruk til racing, og gikk frem til mai 2008 ca 100 mil (!) som dette. Her kan det selvsagt ligge noen skjulte kilometer kjørt uten speedometersignal, men RSV fungerer ikke uten instrumentet innkoblet, og ramme, fjæring, bremser, etc, ser nesten nytt ut. Jeg føler meg derfor relativt trygg på at den ikke er gått så veldig mye lenger enn det. Videre ble den solgt i mai 2008 til en kar som senere byttet den inn i en bil av han jeg kjøpte den av. Han jeg kjøpte den av gikk på en liten smell da han trodde engangsavgiften var 46000,-, ikke 86000,- som den er på "nye" sykler som ikke har vært registrert før.
Sykkelen bærer dessverre preg av at de som har hatt den før ikke har vist hverken interesse eller kunnskap, så det er noe småplukk. Men det er bare kos å ha litt å gjøre i vinter. Nå står den nedplukket i garasjen i påvente av nye (mine gamle) racekåper og litt annet stash.
Under er et bilde av Shiveren der den står varmt og godt på "musikkrommet".
Oppdatering 17/1 2010: Så er også denne RSV'n solgt. Til fordel for anskaffelse av nytt oppussingsprosjekt; en 1983 Honda CX 500 Turbo.
Tripp-rapportPosted by Bjørn Vigen 05 Aug, 2009 21:57:28Jeg har vel ikke verdens mest spennende jobb, men enkelte goder har den. Jeg får blant annet prøve mange spennende motorsykler, og her en helg i starten på juli fikk jeg kjøre noe som for meg er den råeste motorsykkelen jeg noen sinne har kjørt; Aprilia RSV4 Factory Superbike. Med Superbike menes at dette er homoligeringsmodellen Aprilia har laget for å kunne delta i Superbike VM, og sykkelen biter godt i fra seg med 1 seier og flere pallplasser i sin første sesong med den noe tilårskommene Max Biaggi bak spakene.
Solen skinte, det var lørdag formiddag og jeg hadde en RSV4 til min disposisjon i garasjen. Du merker kraften allerede når du trykker på startknappen. V4 motoren starter med et lite brøl da elektronikken "gir litt gass" i startøyeblikket. Tomgangen er litt rufsete og raceaktig, og bare dette bidrar til å sette i gang adrenalinproduksjonen. Jeg trillet rolig ut av byggefeltet der jeg bor. Det buldret forsiktig nede på høyre side der den enorme eksospotta sitter. Den er utrolig smidig og bortsett fra en noe aktiv sittestilling er det lite som vitner om noe vildyr. Foreløpig - inne på byggefeltet...
Turen gikk nedover i Østfold via de indre veiene til Sarpsborg. I begynnelsen måtte jeg stadig korrigere svingene da sykkelen la seg på en trangere linje enn jeg hadde tenkt. Elektronikken gir deg tre valg å leke med mhp gassrespons og effektkurve; Road, Sport og Track. Jeg kjørte stort sett i Sport mode, kontrollerbart og bare litt skremmende.
Videre bar det til Mysen, Bjørkelangen og Fetsund. Så nedover langs Øyeren mot Skjønhaug. De som har kjørt denne veien vet at den er et eldorado i svinger og relativt bra asfalt. Jeg tenkte at tiden var inne for å prøve Track mode. Du dæven! Fra å være en rå, men kontrollerbar maskin ble den totalt spinnvill. Ved gasspådrag var den umiddelbart hardt på, uansett turtall, og om du var så uheldig å gi full gass litt oppi registret ga den deg to valg; hjulløft eller hjulspinn. Jeg følte meg på ingen måte komfortabel med denne "villskapen" og trykket meg tilbake til Sport mode relativt raskt. På bane derimot, vil nok Track mode fungere veldig bra. Muligens derfor det heter Track mode...
Videre gikk ferden mot Askim, over Solbergfoss til Spydeberg, og hjem over Tomter. Vel hjemme hadde jeg klokket nesten 35 mil, og noe jeg bet merke i var at jeg ikke var spesielt sliten. Selvom sittestillingen er, vel for å si det mildt, sportslig, er den romslig nok til at en kar på min størrelse sitter greit.
Om jeg vil ha en slik? Selvsagt. Til banekjøring! På veien har den i mine øyne lite å gjøre.
