Bjørn Vigen

Bjørn Vigen

Nok en dag på kontoret

Tripp-rapportPosted by Bjørn Vigen 05 Aug, 2009 21:57:28

Jeg har vel ikke verdens mest spennende jobb, men enkelte goder har den. Jeg får blant annet prøve mange spennende motorsykler, og her en helg i starten på juli fikk jeg kjøre noe som for meg er den råeste motorsykkelen jeg noen sinne har kjørt; Aprilia RSV4 Factory Superbike. Med Superbike menes at dette er homoligeringsmodellen Aprilia har laget for å kunne delta i Superbike VM, og sykkelen biter godt i fra seg med 1 seier og flere pallplasser i sin første sesong med den noe tilårskommene Max Biaggi bak spakene.

Solen skinte, det var lørdag formiddag og jeg hadde en RSV4 til min disposisjon i garasjen. Du merker kraften allerede når du trykker på startknappen. V4 motoren starter med et lite brøl da elektronikken "gir litt gass" i startøyeblikket. Tomgangen er litt rufsete og raceaktig, og bare dette bidrar til å sette i gang adrenalinproduksjonen. Jeg trillet rolig ut av byggefeltet der jeg bor. Det buldret forsiktig nede på høyre side der den enorme eksospotta sitter. Den er utrolig smidig og bortsett fra en noe aktiv sittestilling er det lite som vitner om noe vildyr. Foreløpig - inne på byggefeltet...

Turen gikk nedover i Østfold via de indre veiene til Sarpsborg. I begynnelsen måtte jeg stadig korrigere svingene da sykkelen la seg på en trangere linje enn jeg hadde tenkt. Elektronikken gir deg tre valg å leke med mhp gassrespons og effektkurve; Road, Sport og Track. Jeg kjørte stort sett i Sport mode, kontrollerbart og bare litt skremmende.

Videre bar det til Mysen, Bjørkelangen og Fetsund. Så nedover langs Øyeren mot Skjønhaug. De som har kjørt denne veien vet at den er et eldorado i svinger og relativt bra asfalt. Jeg tenkte at tiden var inne for å prøve Track mode. Du dæven! Fra å være en rå, men kontrollerbar maskin ble den totalt spinnvill. Ved gasspådrag var den umiddelbart hardt på, uansett turtall, og om du var så uheldig å gi full gass litt oppi registret ga den deg to valg; hjulløft eller hjulspinn. Jeg følte meg på ingen måte komfortabel med denne "villskapen" og trykket meg tilbake til Sport mode relativt raskt. På bane derimot, vil nok Track mode fungere veldig bra. Muligens derfor det heter Track mode...

Videre gikk ferden mot Askim, over Solbergfoss til Spydeberg, og hjem over Tomter. Vel hjemme hadde jeg klokket nesten 35 mil, og noe jeg bet merke i var at jeg ikke var spesielt sliten. Selvom sittestillingen er, vel for å si det mildt, sportslig, er den romslig nok til at en kar på min størrelse sitter greit.

Om jeg vil ha en slik? Selvsagt. Til banekjøring! På veien har den i mine øyne lite å gjøre.