Siden jeg er medlem av klubben og fått en blogside her inne, må jeg nesten skrive litt om meg selv.
Jeg
vokste opp uten moped og motorsykkel. Har vel kun hatt en to-hjuling i
min tid, og det var vel en barnesykkel en gang i tiden..
Så i godt
voksen alder - etter at mannen min Hans Petter, som også er medlem her,
hadde begynt å kjøre motorsykkel, en BMW av noe slag, og det ble mange
ensomme dager og helger, fant jeg ut at noe burde gjøres. Jeg burde
være med!
Men å sitte bakpå var liksom ikke helt greia... Det ble
litt kjedelig for meg. Ikke at Hans Petter kjørte som en lus eller noe,
men fordi jeg måtte sitte stille time eller time, uten å få røyket,
spist eller drukket noe underveis. Derfor har jeg alltid foretrukket å
kjøre bil.
Noe måtte gjøres, fant Hans Petter ut, og tilbød seg å spandere mc-lappen på meg.
Så gjort så sagt.
Jeg begynte på øvelseskjøringen og mc-lappen våren 04.
Men
det gikk så tregt at jeg ble utålmodig. Jeg maste om flere timer, men
timene var korte og og ikke så altfor ofte. Det var som 10 skritt frem,
men neste gang startet vi med fire tilbake... Skulle jeg få lappen
dette året, så måtte jeg ta skjeen i egne hender!
Jeg ringte
biltilsynet og bestilte time. "Men du er ikke klar" sier kjørelæreren.
"Det er for kort tid!". "Men da får vi kjøre på da!" sa jeg. Og da ble
det fire timer i strekk og mange flere dager i ukene som fulgte. DA
skal jeg si at det hjalp! :D
En dag i august noen dager før
Trollrally var jeg klar! Kjørelæreren var ikke alt for overbevist, men
jeg besto med glans! Det var bare litt "kjedelig" å sitte på med meg,
fikk jeg som svar.
Ja, jeg var litt engstelig. En sykkel som var for høy for meg, er gjør ikke godt for mestrings-følelsen.
Derfor
hadde Hans Petter gått til innkjøp av en Yamaha DragStar Classic, som
jeg fant "lav nok" og "trygg nok" med vindskjerm, masse krom, en stor
tank og passe lang avstand til alle de farlige "truslene" som hele
tiden befant seg foran meg.
Men mestringsfølelsen kom aldri helt. Sist på tur med klubben... Vanskelig å buksere. Vanskelig å svinge og kjøre - tung.
At
jeg hadde fotpinne-skrap er vel ikke mye å skryte av når man kjører
DragStar. For det var bare å kjøre i en rundkjøring så skrapet det
allerede nok.
Når neste sesong skulle startes hadde jeg fått
nok av en sykkel som var for tung for meg, for stor å buksere og et
"dråg" å kjøre.
Vi hadde vært på mc-messa og der stor et par fine
sykler; En Moto Guzzi Breva 750, rød og fin og en sort Sachs Big
Roadser 800 med masse krom!
En kul sykkel det garantert ikke kommer til å gå så mange av!
Aberet var bare det at den var nesten like tung som min DragStar Classic, altså over 200kg om jeg ikke husker feil.
Den har en Suzuki motor lik Intruder sin.. så jeg TROR jeg kan være glad jeg ikke valgte den.
Så
en dag i april fant vi en Moto Guzzi - nettopp - Breva 750 - i Moss!
Som om ikke jeg hadde nok flaks; Den sto hos en Yamaha forhandler!
Jeg
kjørte til stedet, så på den koksgråe flotte Guzzi-sykkelen, og jeg
spurte hvor mye jeg kunne få for sykkelen min. Nå skal jeg ikke nevne
pris her, men jeg ble såre fornøyd da det viste seg at han tilbød meg
5000-, mer enn hva vi hadde kjøpt den for året før. :D
Og grei pris var det på Brevaén også, så det ble bytte ja.
Og DER kom kjøregleden!
Plutselig hadde jeg en sykkel som gjorde ALT jeg ba den om! Og gjett om jeg var glad!
Jeg KUNNE kjøre jo! :D
Nå
virket "kontrastyringen" og alt annet jeg ikke fikk Yamaha´n til å
gjøre. Nå hadde jeg en sykkel som foretok seg alt jeg tenkte på, uten
at jeg følte at jeg gjorde noe fysisk for å få det til.
Kanskje
har det vært som å løpt med lodd på bena? For jeg merket faktisk ikke
at jeg kjørte den. Jeg nærmest "styrte" den med tankekraft..
Siden har jeg kjørt denne sykkelen. Og er såre fornøyd.
Det
var en sommer jeg trodde jeg var i ferd med å vokse fra den. Men så
bestemte jeg meg for å kjøre den hardt og lenge på høyt turtall og å
"tømme" den gira.
Siden har sykkelen bare blitt kulere og kulere å kjøre. Og nå er den sprek som bare det. Til 750 å være selvsagt.
Så den fikk nye farger i vinter. Det har den fortjent!
Jeg
ble helfrelst på denne twin-sykkelen med det gode bånn-draget, de
fantastiske kjøreegenskapene og skjela som finnes i sykkelen og
historien til Guzzi. For ikke å snakke om miljøet i Guzzi klubben.
Alt
dette smittet selvsagt over på min mann. Og da han traff noen på jobben
som også er Guzzist, og sammen med han blomstret ideen om en
sidevognssykkel, tok det ikke lang tid før det kom en Guzzi til.
Hans
Petter har også følt den enorme store kjøregleden disse syklene gir, så
nå har vi faktisk 5 sykler i garasjen, og alle er - selvsagt Moto
Guzzi!
Nå blir det mer vask av aluminium enn pussing på krom.
Det har gått mange sykler ut og inn av garasjen, både
Laverda, div BMW, Triumph, Husquarna, Yamaha, og min banesykkel gsxr
600 (som jeg fikk i 40 års gave inkl banelisens etc av min snille mann)
ble også byttet ut med en Moto Guzzi SP 1000, som han nå har plukket
fra hverandre og blir klargjort racer. Jeg vil nå kjøre classisk race i
stedet for "tradisjonelt" race.
Her
gixxern jeg brukte første sesong. Dette bildet er tatt fra lisenskurset
i 2008. Per Anders kjøpte denne sykkelen av meg og tok lisensen på
denne sykkelen året etter.
Lykke til Per Anders!
Kan nevne at vi møtte Per Anders første gang på Guzzi-treffet på Verdens Ende i 2008. Han kjører en Moto Guzzi California.
Denne
sykkelen hentet og kjørte jeg og Hans Petter fra (før for) Helsinborg.
Den er nå plukket nesten helt ned og skal bli forvandlet til en racer i
classic gruppen.
Dette er en Moto Guzzi SP1000 83 mod. men er en 79 replica.
En ting er sikkert;
Jeg vil IKKE kjøre "bane" på vei!
På vei vil jeg kjøre trafikalt.
Det er for dyrt å knuse gatesykkelen på bane, og det er for dumt å knuse sykkelen på "banekjøring" i trafikken.
Dette var mc-historien i grove trekk. Må nevne at jeg har hatt det mye gøy i Ski mc klubb. :)
Jeg
har også sittet i styret i klubben to år, og deltatt aktivt i så måte
at jeg har fått napp på vandrepokalen et år, og ligger tett oppunder
Hans og andre i klubben i knivingen om pokalen nesten hvert år.
Min årlige kjørelengde ligger i gjennomsnitt på 10 000 km.
Venter på muligheten til å få en mc-tur til Italia og Mondello.
Ellers
har det vært snakk om mye interessante turer opp gjennom årene og det
ligger at til Islands-tur om ikke så alt for lenge.
MC-treff jeg
prioriterer er Moto Guzzi treff to ganger i året, og om det passer seg
slikt også Norges-treffene. Alternativt Troll blir også mulig et fast
møtepunkt. Og kanskje et og annet små-treff om det byr seg en
anledning.
Ellers er jeg å treffe på Tyrigrava nesten hver onsdag fra ca mars til oktober.
Pokalen
jeg fikk på Guzzi treffet på Nærbø på Jæren, våren 2009 for "peneste
sykkel". Det var en ære å få fordi den sto i konkurranse med mange
flotte veteraner, klassikere og andre modifiserte sykler på treffet.
Vet ikke om sykkelen min var den peneste, men den falt i god smak hos
gjennomsnittet og ble vel således en "publikumsfavoritt".
"See you around" og god mc-sesong!
Og kjør fornuftig! :D
Jørn, Hans Petter og Gunnar ses i forgrunnen her. 
